Statsbudsjett 2017: Dyrere for fossile biler
Regjeringens statsbudsjett for 2017 strammer skruen ytterligere for biler med forbrenningsmotor.
Autolease ser ingen dramatiske endringer i forslaget til statsbudsjett for 2017 som ble lagt frem i dag, men det gir konsekvenser i både positiv og utfordrende retning.
Hovedinntrykket er at biler som drivers frem av fossilt drivstoff blir noe mer straffet, og det er en fortsettelse av linjen vi har sett de siste årene.
Regjeringen foreslår som ventet å fjerne effektkomponenten. Det er ikke foreslått endringer i vektfradraget for ladbare hybrider.
Avgift på utslipp av CO2 økes ved at innslagspunktene senkes med 10 gram CO2 /km, med unntak av det laveste trinnet som ble beholdt uendret på 40 gram CO 2 /km.
Satsen i det nest øverste trinnet økes med 25 prosent og den tredjehøyeste økes med rundt 8 prosent reelt. Satsen i NO X -komponenten økes 20 prosent reelt.
Vektkomponenten reduseres, men gjøres mer progressiv. Det skjer gjennom økning av innslagspunktet for laveste sats fra 150 til 200 kg, reduksjon av satsene i det laveste trinnet med 30 prosent, det nest laveste med 20 prosent og økning av de to høyeste trinnene med 25 prosent reelt.
Vinnere og tapere:
Med dette blir vinnerne de store dyre bilene med høy effekt. Taperne blir biler med lav effekt og høyere CO2-utslipp. Varebiler straffes med dette kraftigst, der nærmest alle modeller vil få en pris/avgiftsøkning – opp mot 20 prosent ved enkelte volummodeller.
Vi stusser over at de tyngste og kraftigste plug-in hybridene blir vinnere når vi i praksis vet at de forurenser mye. Videre er det uheldig for næringslivet at varebilene også neste år ligger an til en så stor økning.
Øvrige endringer:
Avgiften på bensin og diesel økes med hhv 0,15 og 0,35 øre. Med en årlig kjørelengde på 20 000 km vil det bety at bensinkostnadene øker med 1,25 prosent til anslagsvis 19 440,- kroner og dieselavgiftene med 3,18 prosent til rundt 13 620,- kroner.
For bileiere som kjører mye og lange turer, vil en riktig dieselmodell fortsatt være det økonomisk beste valget, men fortsatt spenning knyttet til kommunenes bomavgifter i de store byene, som også vil kunne slå negativt ut i regnskapet. Utslagene her kan bli store i forhold til økningen i drivstoffavgiftene.
Dagens årsavgift foreslås omlagt til det Regjeringen kaller Trafikkforsikringsavgift, som skal slå inn fra 2018. Forslaget innebærer en reduksjon på 439 kroner, 12 prosent. Fra 2018 vil det være forsikringsselskapene som krever inn beløpet sammen med forsikringspremien. Dermed spares bilistens likviditet fra to årlige til mulige 12 årlige betalinger.
Dette er positivt for likviditeten til folk flest, dessuten slipper man å betale når bilen ikke er forsikret. Det kan være aktuelt for mange i perioder, og også for profesjonelle aktører. Det blir imidlertid interessant å se hva forsikringsselskapene vil ta for å administrere denne jobben.
