Annerledeslandet Norge

Publisert: tirsdag 4. april 2017

I februar 2011 var oppgitt CO2-utslipp fra førstegangsregistrerte biler 137 g/km, samme tid i år var tallet 88. Utslippene er som kjent ikke reelle, men et kutt på 36 prosent er likevel en god illustrasjon på annerledeslandet Norge. Forbrukere er i front, næring henger etter.

I praksis er det reelle CO2-utslippet høyere enn tallene oppgitt fra bilprodusentene. Plug-in hybridene har dessuten forverret forholdet mellom oppgitte og reelle tall.

CO2-utslipp fra nyregistrerte biler i Autolease norske flåte er redusert med 14 prosent til 118 g/km fra 2011 til i dag. I Autolease svenske flåte er reduksjonen 20 prosent til 112 g/km, i den danske er reduksjonen på 18 prosent til 115 g/km.

I forhold til forbrukerne har bedriftene har vært langt mer tilbakeholdne med å anskaffe elbil, så næring har en vei å gå. Det er også et tankekors at næring i både Sverige og Danmark har kuttet utslippet mer enn næring i Norge, som løftes frem av stimulanser.

2011 er valgt fordi året representerer et lite gjennombrudd. Da kom elbil trillingene i-Miev, iOn og C-Zero fra hhv Mitsubishi, Peugeot og Citroën, og ikke minst Leaf fra Nissan.

Nissan Leaf var et skifte og enkelte brukte denne som nummer-én bil. Det var ikke mange, men noen entusiaster fikk det til. To år senere, i 2013, kom Tesla og dermed var det ikke lenger bare entusiastene som valgte elbil som nummer-én bil.

 

Avgiftsdrevet

Det er ingen tvil om at utviklingen er drevet frem av norske myndigheters avgiftspolitikk, forøvrig et lysende eksempel på hvordan pris kan endre adferd.

I Autolease er vi trygge på at utviklingen kommer til å fortsette. Det er forøvrig et tankekors at Norge, med verdens høyeste antall elbiler i forhold til innbyggere, har et gnaske magert ladetilbud. I andre Europeiske land er det motsatt, men der er ladeinfrastrukturen som er stimulert av myndighetene, ikke bilene.

Opel Amera-e er snart på veien og forhåndssalget er på rundt 4.000 biler. Den første elbilen med tilstrekkelig rekkevidde og folkelig pris. Men det er først godt ut i 2018 at det kommer flere biler i samme kategori.

Til tross for stiumulanser er elbil-tilbudet pr i dag begrenset og både bedrifter og mange forbrukere er svært usikre på hva slags bil de skal kjøpe. Ladbare hybrider gjør suksess, også her er det prismekanismen som styrer, men mange er skeptiske ettersom to drivlinjer er mer kostbart å drifte enn én, dessuten er miljøaspektet litt frynsete.

I lys av at det fortsatt tar tid før vi får et bredere utvalg elbiler med rekkevidde til fornuftige priser, ser vi i Autolease at diesel og bensin har mange gode år foran seg. Ut i fra en ren økonomisk vurdering, er for eksempel diesel fortsatt en vinner for alle utenfor storbyene som kjører mye og langt, eller storbyfamilien som i all hovedsak bruker bilen til hytta.